Ballongen

Burfjord
Dette er Burfjord. Der hvor Burfjordelva renner ut i fjorden. I mine øya blir det ikke vakrere.

De sier høsten har kommet! I så fall: Velkommen skal du være. Jeg er veldig glad i høsten, nemlig. Da er det slutt på ferie – for de fleste – og hverdagene kommer. Og selv om jeg har vært mye syk og eller har hatt mye fri om høsten de siste tre årene – så er det hverdagene jeg takler best. Om høsten er lufta friskere, klarere. Fargene er sterkere. Stearinlysene kan gi en fantastisk følelse innendørs. Og jeg gleder meg til å finne godfølelsen i den nye leiligheta, på kalde høstdager, under ullpleddet på sofaen.

De siste ukene av sommeren har jeg brukt i Sandnes på Blinkfestivalen, i Målselv på Landsskytterstevnet, og i Burfjord på ferie. Hektisk og helt perfekt. Skulle bare ønske jeg kunne vært i Nord-Norge litt lengre, men jeg har vært på sykehuset for medisin i dag, og da måtte jeg bare komme hjem. Og det er jo forsåvidt fint, for jeg har jo i praksis ikke bodd på Fornebu mer enn ei uke, etter at vi tok over i begynnelsen av juli🙂

Kroppen spiller forsåvidt på lag, men i det siste har jeg fått et nytt problem som følge av UC. Magen står nemlig ut som en ballong etter måltider. Jeg har jo søkt og lest om dette på nett, og sett at det er relativt vanlig hos UC-pasienter. Men det må jeg si er en ganske plagsom bivirkning. Jeg forsøker ut forskjellige matvarer som kanskje gjør susen, men håper egentlig at “hevelsen” går ned av seg selv snart😉 Har du gode råd, tar jeg veldig gjerne imot det!

Her er noen av bildene jeg tok mens jeg var hjemme i nord. Jeg skal se på dem når hjemlengselen melder seg. Skjer nok helt sikker i løpet av kvelden🙂

lyset
Det eksploderte på himmelen mens vi var hjemme. Dette lyset, her sett fra jenterommet mitt, var magisk❤

 

Cøliaki? Det trenger ikke være vanskelig

Nå kommer det et aldri så lite hjertesukk. Ikke fordi jeg er spesielt irritert, men fordi jeg kom på hvor vanskelig ting kan gjøres da jeg fikk besøk av ei venninne, og skulle servere vafler, i går.

Det er to år siden jeg sist tok meg ei bolle. Altså, en ordentlig bolle. Laga med skikkelig hvetemel, med masse deilig gluten. Jeg hadde perfeksjonert bolledeigen min. Mine boller var luftige, saftige og jævla gode. Kanelsnurrene, basert på samme oppskrift, var også en vinner. Jeg elsker kanelboller. Jeg får nesten tårer i øynene fordi jeg aldri skal spise det igjen.

For midt under fotball-VM i 2014 ringte de fra sykehuset og sa at jeg hadde fått cøliaki. Det var bare en ting å gjøre, og det var å begynne å spise glutenfritt. Det får gå, tenkte jeg, og kjøpte meg et par bøker med oppskrifter for folk som ikke skal ha i seg gluten.

Det første som slo meg var: Dette er utrolig komplisert! Så mange nye meltyper, så mye greier. Hvor jeg før hadde laga hvit saus eller vafler på gefühlen, så måtte jeg nå kjøpe inn fire forskjellige melsorter for å erstatte den slumpen med hvetemel jeg tidligere hadde brukt. Men nå hadde jeg fått dritt-cøliakien, så jeg måtte jo bare følge ordre. og bestilte noe greier som man ifølge den ene boka måtte ha i kjøkkenet sitt som cøliakiker.

mel
Disse har jeg hatt i skapet i to år. Finfine meltyper – men har man bruk for det?

Det var typer som sorghum-mel, durra-mel, xhantan-mel. Jeg bestilte alt, noe fra lokale sider, andre ting fra USA. Oppskriftene i den ene boka opplevdes som kjemiske prosesser, men jeg fulgte det slavisk. Pannekakene ble gode, de, men jeg vet nå at det ikke er nødvendig med fire forskjellige melsorter for å få gode pannekaker. Fremdeles står det meste av det jeg bestilte uåpna i skapet.

For dette er poenget i mitt lille hjertesukk. Man trenger ikke gjøre ting så jævla vanskelig. Etter at jeg begynte å prøve meg litt fram på egenhånd, har jeg kommet til bruk av to typer mel hjemme hos meg: Finmel og grovmel. Og det er jo egentlig akkurat det samme som vanlige mennesker bruker. Jeg kom på det da jeg skulle lage vafler i går. Da gjorde jeg det nemlig som jeg alltid har gjort; på gefühlen (mamma sitt uttrykk, jeg elsker det =) ) Et par tre egg, en dæsj mel, litt sukker, litt salt, litt kardemomme, smelta smør, melk og havregryn. Tro det eller ei, vaflene ble kjempegode. Og smaker akkurat det samme som glutenfrie varianter. Og samme taktikk har jeg fulgt med hvit saus, pannekaker, kaker, pizzadeig og mange andre ting.

Så mitt råd til dere som får påvist cøliaki, eller til dere som plutselig får noen i familien med cøliaki – ikke gjør det vanskeligere enn det er.

Det som imidlertid ikke går, er å lage den perfekte gjærdeig. Der har jeg faktisk gitt opp. For når du har blitt vant til smaken av skikkelig gode, luftige, saftige boller, så kan ingen glutenfrie varianter måle seg. Det er i alle fall min erfaring – men hvis noen av dere mener dere har smakt noe som faktisk smaker så godt som boller SKAL smake, så si veldig gjerne ifra.

Langrennscomeback

For 20 år siden var jeg en lovende ung skiløper. Jeg hadde vunnet et par-tre skirenn, trente fem-seks ganger i uka, og hadde store planer om å satse på langrennskarriere. Jeg søkte, og startet på skigymnaset i Nordreisa, og hadde en tøff men lærerik tid der på slutten av 90-tallet.

Skikarrieren min ble det aldri noe krutt av, jeg sluttet da kroppen nekta å være med på treningsmengdene som ble krevd. Men jeg har gode minner, livslange vennskap og masse erfaringer å takke den korte skikarrieren for. I tillegg til min udødelige kjærlighet til langrenn og skigåing.

Derfor er det så utrolig gøy å fortelle dere at jeg de kommende månedene skal jobbe masse med langrenn! Jeg har jo vært litt borti det før, i 2008 og 2009 var jeg ofte på verdenscup, og fikk med meg Tour de Ski og VM i Liberec som reporter. Men i 2010 begynte jeg som programleder, og dermed ble det mindre og mindre jobbing med skiløperne. Jeg har hatt det strålende i tiden etterpå, med masse kule jobber, men jeg må innrømme at det er skikkelig gøy å skulle få lov til å fronte langrenssatsinga til NRK første del av denne sesongen🙂 Ida, som vanligvis har jobben, og som selvsagt skal ha den tilbake, er i mammapermisjon, og jeg skal vikariere for henne.

I praksis betyr det at jeg starter med Blink i Sandnes neste uke, Toppidrettsveka i august, for så å være med når sirkuset starter i november. Jeg tar også med med Tour de Ski før jeg gir meg – og det blir så gøy!

Nå fikk jo denne langrennsjobbinga en litt kjedelig start med Johnsrud Sundby-saken i dag, men jeg håper og tror at han er tilbake, sterkere enn noen gang, når han er ferdig med soninga den 11.september. For en utrolig kjedelig sak. Er ikke anna å si om det.

Men uansett: Vi sees med ski på beina snart🙂

ski
Dette var mitt siste skirenn. I Kautokeino. Jeg vant :) 
laget
Jeg er nr to fra høyre. Cecilie helt til høyre, og Siv helt til venstre, var noen av mine beste venner og lagkamerater gjennom skigåinga. Vi hadde det så fint❤ (broren min Håkon er bak meg der også)

Sommerferie

Har dere det fint i sommerferien? Skinner sola på fjellet og fisken biter? Det virker som om de fleste jeg kjenner bruker sommeren til å enten gå på fjelltur, eller dra på båttur. Begge deler er jo utmerket form for ferie, så jeg skjønner det jo =)

Jeg har hatt en uke fri nå etter EM-finalen. Vi har besøkt venner i Tønsberg og i Larvik, i tillegg til at vi har vært på hytta til svigerforeldrene mine. Været har ikke akkurat vært strålende, men det har likevel vært strålende dager. Grilling, tur, avslapping, vin (ja faktisk, og det gikk veldig fint) og mye sosialt samvær.

Selv om kroppen oppførte seg relativt greit under EM, så har ikke formen vært helt som jeg har ønsket. Jeg leverer prøver til sykehuset jevnlig, og siden påske har betennelsesnivåene vært litt for høye. Derfor har jeg vært klar over at ting ikke har vært helt bra, selv om jeg har følt meg kjempefin! Både jeg, legen og gastrosykepleieren skulle ønske det ikke var sånn. I vinter var det gode tall over en lang periode, så at det skulle snu er litt merkelig. Man kan jo si at mye jobbing ikke er gunstig, men jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er EM-måneden isolert sett som har gjort formen verre. For jeg har ikke hatt mange dårlige dager underveis. Og hadde jeg vært skikkelig redusert, så kan jeg garantere at jeg ikke hadde klart å gjennomføre mesterskapet. Det viktigste for meg har vært å hvile nok mellom øktene, og det har jeg klart. Jeg sover stort sett alle netter uten avbrudd, jeg har ikke gått ned i vekt, og det synes jeg er betryggende.

Men klart – en avslappende ferieuke har gjort meg godt. Ferie tror jeg vi alle har behov for med jevne mellomrom, uansett om det bare er en uke eller om det er fem i strekk.

Jeg skal jobbe to uker nå, (med Blink, mer om det i morgen😉 ) før jeg igjen tar ferie. Da skal vi til Nord-Norge, og det kommer jo til å bli enda bedre🙂

Nyt sommerdagene!

Finale

I morgen er det EM-finale. En kamp som setter punktum og avslutter en måned med deilig fotball, hard jobbing, mye glede og mye TV-seing. Det har vært helt nydelig. Jeg går inn i finalen med noenlunde overtenning, for dere som følger meg på snapchat kommer kanskje ikke det som noen overraskelse?🙂

For jeg fikk lov til å reise til Lyon for å se den første semifinalen på onsdag. Jeg og sjefen min Erik fløy ned kl 06 på morgenen, og tilbake dagen etter. Det var et døgn med mye logistikk og mye tid på tog og trikk og fly, men HERREGUD det var så verdt det! Jeg har aldri vært tilstede på et sånt mesterskap tidligere. Under EM for kvinner i Sverige i 2013 var jeg på plass, og det var stort det, altså, men trøkket på stadion kan man gange med 70 når det er snakk om Wales mot Portugal på Stade de Lyon.

En ting er trøkket og supporterne, en anna ting er å se fotball live. Jeg var jo klar over at Gareth Bale og Cristiano Ronaldo er gode spillere – de er tross alt nummer 1 og 2 på lista over tidenes dyreste fotballspillere… Men å se hvordan de jobber, hele tida, overalt på banen, det ser man mye bedre når man er på stadion enn når man ser på TV. Bale var med i alle spillets faser – han var nede for å ta imot igangsettinga fra keeper Hennessey. Like etter var han på høyrekant og la inn, neste gang var han på venstresida, for så å plassere seg som target man i boksen etterpå. Helt utrolig morsomt å se på. Og for å ikke snakke om tilslaget han har på ball! Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å treffe ballen på en sånn måte.

Så er det Ronaldo, da, som skal til finalen. Han har en helt utrolig fysikk. Jeg så på han da han scora 1-0-målet, for fram til da hadde Ashley Williams (kaptein på Wales og en skikkelig biff!) fulgt han, men på denne corneren var det en annen spiller som hadde ansvaret for Ronaldo. Og dere har sikkert sett bildene av han når han FLYR inn den scoringa? Det var så utrolig morsomt å se! I tillegg fikk vi jo sett alle fakter og færer den fyren har – han mener jo noe om ALT som skjer utpå banen… Ikke alltid like sjarmerende, det. Men herregud, mannen er sykt godt til å spille fotball – og da er det jo forsåvidt greit.

Ronaldo og Portugal mot HELE Frankrike i morgen. Sendinga starter 19.30 på NRK. Det blir Stort, dere.

lyon supp
Byen var full av rødkledde før kampen. Waliserne hadde på seg skjorter hvor det sto: Please dont take me home-tour :) 
lyon bru
Lyon er en nydelig by – anbefales om du er glad i shopping, god mat og god vin😉
lyon før kamp
Voldsom åpningsseremoni…
lyon kamp
Stort, ja! For en enkel fotballjente fra bygda kan det nesten ikke bli større. Telefonen fikk forøvrig kjørt seg, og det var forbudt å ta med lader inn på stadion, så det ble ikke så mange flere bilda enn det her :) 

Nå flytter vi!

Hei dere! Stikker bare innom for å si at alt er ok🙂 Jeg hadde jo ikke tenkt at det skulle gå så lang tid før jeg fikk skrevet noe her, men jeg har visst hatt nok å gjøre sånn ellers.

Tre kamper gjenstår av årets fotball-EM. Tre av 51. Jeg har gjort 22 fotballkamper de siste tre ukene. 22 kamper å forberede, 22 kamper å drømme om og å tenke på. Det har gått så fort og jeg sitter her og lurer på hvor tida har blitt av🙂 Bare finalen igjen for vår det nå!

En ting er sikkert – Islands innsats kommer jeg til å huske resten av livet. Andre lag og enkelte av kampene har allerede gått i glemmeboka. Hva skjedde med Tsjekkia? Og hvordan spilte egentlig Albania? Noen av sendingene har vært fantastisk morsomme, enkelte har vært tunge, andre har vært veldig lette. Som gårsdagens kvartfinale mellom Frankrike og Island – den sendinga var så godt planlagt at alt gikk på skinner. Tidligere i mesterskapet hadde vi en sending der kommunikasjonen mellom regi (de som styrer alt) og vi som satt i studio ikke virka. Da føltes det som om vi holdt på i blinde. Men det så jo helt fint ut for de som satt hjemme og så på🙂

Men i tillegg til å tenke på dette mesterskapet, har jeg fått gjort mye anna også! Jeg har hatt familien på besøk, jeg og forloveren min Karoline (og et helt entourage) har vært på flere brudekjoleprøvinger sammen, vi har vært på Bruce Springsteen-konsert (jeg elsker den mannen!) og vi har feira 40-årsdagen til ei god venninne. Så jeg har ikke vært helt ute av det sånn sosialt sett.

gjeng
Har dere sett finere gjeng??🙂 Dette er Elias, Norah og Ragna. Mine tanteunga som bor i Hammerfest, men som er mine bestevenna hver gang vi møtes <3 

I tillegg driver vi med pakking. I dag tar vi nemlig over den nye leiligheta på Fornebu❤ Jeg gleder meg så voldsomt til å komme ut dit, pakke ut og komme i orden. Få tingene på plass og få litt større plass å boltre seg på. Og ikke minst gleder jeg meg til alle tingene mine kan være framme, og ikke pakka ned i masse esker og poser og bager og kofferter! Det blir så fint!

sagene.jpg
Siste morgen med denne utsikta. Han som flytter inn her er heldig, han!
bruce
Bruce Springsteen. På Ullevaal. Sommerens beste opplevelse. Jeg begynte å skrike da han sang The River. Haha :) 

 

Det som betyr noe

I dag snakka jeg med storesøstra mi. Ho fikk brystkreft i fjor høst, den her uka hadde hun sin siste strålebehandling på sykehuset i Tromsø. Mange måneder med cellegift, sykdom, usikkerhet, bivirkninger, tårer, følelser, frykt, stråling og sykehusbesøk er unnagjort. Fremdeles gjenstår mange av disse tingene, men den knalltøffe behandlinga er ferdig.

Jeg er letta. Og jeg tror søstra mi er letta også, selv om hun sier det ikke helt har gått opp for henne enda. Det ser ut til å gå bra, det her. Det ser ut til at kreften er borte. At behandlinga har vært vellykket. Men nå kommer kontrollene. Usikkerheten rundt datoene hun skal på kontroll. Hva viser prøvene, er alt som det skal? Er kreften fremdeles borte?

Og ikke minst: Etter en sånn periode er man naturligvis tømt for krefter. Søstra mi har tre herlige barn. Barn som har krav på å fortsette sine liv selv om mammas er sterkt sykdomsredusert en periode. Sånne ting påvirker en familie. Ikke bare dem som er under samme tak. Også oss utenfor.

Den dagen søstra mi ble operert for brystkreft, før all cellegift og før all stråling, hadde jeg sending fra Trondhjem. Det var en cupsending. Rosenborg spilte. Jeg husker ikke engang mot hvem.Jeg husker at jeg tok notater underveis i kampen, men at jeg uten å være klar over det sa et annet navn på lufta. Jeg surra. Jeg var ikke tilstede i jobben min. Jeg var hos familien min i Tromsø. Det eneste jeg kunne gjøre var å lede sendinga på NRK1 med en rosa sløyfe på jakken. Det føltes som det eneste rette den dagen.

Samtalen med søstra mi i dag foregikk på facetime. Yngstegutten Sigurd på fem år kom inn i bildet og ville også snakke. Han spurte: Tante, har du banna på TV?? Jeg måtte innrømme at ja, det har jeg. – Men det var ikke meningen, du skjønner at Lise og Steinar og jeg hadde det så morsomt i studio, de lo og jeg lo og så kom det et artig banneord ut som ikke skulle komme på lufta. Men fordi en som bestemme lyden ikke klarte å skru av tidsnok. hørte mange det. – Men æ hørte det ikke, sa han Sigurd, og så lo han.

Han har jo tross alt hatt verre ting å tenke på det siste året. Og nå skal han snart til syden, og bade masse. Til høsten begynner han på skole, det er jo mye artigere å snakke om.

IMG_8939
Karoline, Gunn, Mamma og jeg. Dette var tre dager etter første cellegiftkur.

 

Mens vi venter på scoring…

Akkurat nå spiller England sin første kamp i EM. Og jeg skriver her🙂 Det er multitasking, hva?

Det har vært en fantastisk morsom start på mesterskapet. Frankrike vant,  Sveits og Albania laga en meget severdig forestilling – og Gareth Bale sørget for at Wales vant sin første EM-kamp noensinne.

Nå mangler vi bare en scoring av England, så blir vel de fleste fornøyd…

I år som for to år siden, samarbeider vi med TV2 om rettighetene. I år som alle andre år, har seerne våre begynt å sutre. De klager på TV2, som har 40 sekunder høydepunkter i pausen og resten reklame. De klager på NRK, som ikke har kommentatorer, eksperter og programleder som de er godt kjent med.

Det er mange ting som spiller inn på prioriteringene som vi som kanaler gjør.For eksempel har ikke vi i NRK anledning til å betale gjestene som vi inviterer i studio. I England, Tyskland, Spania og ellers i Europa er det helt vanlig. Så derfor er vi avhengige av at folk rett og slett har tid og lyst til å være på TV. Og det er det ikke alle som har… (utrolig nok) I tillegg har vi ikke fotballrettigheter som gjør at vi er kjent med seerne. Vi har Toppserien og cupen, og dessverre er det sånn at de som ser Premier League og Eliteserien på TV2 ikke nødvendigvis er de samme som ser Toppserien og cupen på NRK…

Så har du TV2, som er reklamefinansiert og som er helt avhengig av reklame for å kunne kjøpe rettigheter som til EM. De har også begynt med produktplassering, som gir dem gode inntekter, og som gjør at de kan sikre seg gode gjester. Men som også fører til at de må ha to colaflasker på utstilling i studio – selv om alle som sitter der tydelig drikker noe annet🙂

Noe skal det alltid være. Jeg, og teamet i NRK, er uansett veldig fornøyd med måten vi har åpnet mesterskapet på. Det er alltid småting som jeg skulle gjort annerledes og bedre – men hey: Ingen kommer til å snakke veldig høyt om Albania-Sveits når de summerer opp EM 2016, tror dere vel?🙂

I morgen er det Kroatia – Tyrkia, og Tyskland – Ukraina. Herregud det blir artig🙂

studioKont
Studio plassert på Kontraskjæret, som forhåpentligvis blir fylt opp av masse supportere utover sommeren!
innebilde
Sånn ser det ut på innsida
ute
Dette er fra posisjonen vår fra taket! Fantastisk utsikt mot Aker Brygge.
stills
Her tester vi at lyd, bilde og utsnitt funker, før alvoret kom igang i går.

Matchday

En liten rapport fra Brussel, noen timer før Norge møter Belgia:

Vi er innlosjert på Hilton hotell – noe som jeg garanterer dere høres med fasjonabelt ut enn det er. Jeg er litt forkjøla og har holdt meg i senga hele formiddagen, det er best å spare kruttet til kampen i kveld. Det blir utrolig spennende – for det er ventet full stadion og det betyr 42 000 mennesker! Da Belgia møtte Finland på samme stadion på onsdag, ble det bare 1-1, så publikum krever nok litt bedre leveranse fra Belgia i dag… Og da kan det gå hardt ut over Norge.

unnamed (1)
Norge har sin siste trening før møtet med Belgia, som skal spille EM og som er rangert som verdens nest beste lag. Det kan bli moro, det kan bli stygt, men det som er helt sikkert, er at det blir severdig :) 

 

heysel
King Baudouin Stadium i Brussel het tidligere Heysel. Etter tragedien i 1985, da deler av tribuna raste sammen og 39 mennesker omkom, ble det ikke spilt fotballkamper her på ti år. I 1995 ble hele stadion revet og bygd opp igjen, og i kveld er det ventet 42 000 mennesker når Norge møter Belgia. 

 

samuelsen
Sjekk uttrykket til Martin Samuelsen etter at han knuste en sjokoladefotball i opptak for Sportsrevyen🙂 Fin type, meget god fotballspiller! 

Det blir spennende å se hvordan Norge spiller, etter oppturen mot Island så tror jeg mange håper på en 4-3-3-formasjon med ønske om å spille ball i laget. Den eneste fra start-11 fra onsdag som MÅ byttes ut, er Pål Andre Helland, han har reist hjem. Det har ikke vært mulig å se hvordan laget blir ut ifra treningene, men jeg kan jo tippe Valon Berisha – og så er det mange som mener Iver Fossum (lagets nest yngste spiller) får sjansen. Jeg håper vi får se Martin Samuelsen i mer enn et par minutter – for han er morsom å se på med ball i beina!

Vel – dette ble en innlegg for spesielt interesserte. Haha🙂 Håper dere har en fin søndag og at det blir en hyggelig fotballsøndag også!